|
Ivan Ulsund AS har en historie spekket med
båter, der de har vært medeier i 20 fiskebåter siden 1939. Ivan Ulsund
drev også med fraktefart og hadde på det meste 4 fartøyer i drift. Fraktevirksomheten
foregikk fra 1967 til midt 80-tallet og var ingen økonomisk suksess. Om
vi også tar med at sønnene til Ivan - Svein, Tore, Bernt Ivar og Bjørnar,
har vært involvert i ulike fartøyprosjekter, snakker vi om en familie
med 25-30 fiskebåter "på samvittigheten" siden 1939.
I dag er M/S "Trønderbas" flaggskipet
i rederiet. Dette er det største fiskefartøyet i Trøndelag og en av de
største ringnotsnurperne i Norge med maksimal basiskvote for ringnot og
i tillegg konsesjon både for kolmule og stavsild. I 2002 fisket "Trønderbas"
for tett på 50 millioner kroner og siden 1999 har fartøyet levert et overskudd
før skatt på 33,4 millioner kroner.

Ivan og Bereth-Sara |

Svein
|

Tore |

Liv-Agno |

Bernt Ivar |

Bjørnar |
"Brusøyskjær"
 |
Ivan Ulsund ble født i 1921 i Austafjord
i Vikna kommune tre mil utenfor Rørvik. Sin første båt kjøpte han
i 1939 - M/S "Alken" på 30 fot, og den markerer også starten
på rederiet. Senere fulgte M/S "Magne", en kravellbygd kutter
bygd i 1930. Den ble forlenget fra 44 til 52 fot og ble satt inn i
notfiske etter sild.I 1959 kontraherte han sitt første nybygg, en
dorrysnurper på 80 fot. Den fikk navnet "Brusøyskjær" og
kostet den svimlende sum av 425.000 kroner. Mange mente at Ivan hadde
tatt seg vann over hodet, men Ulsundkarene gjorde skeptikerne til
skamme. "Brusøyskjær" ble en lykkebåt for eier og mannskap
og var hyppig omtalt i lokalavisene på grunn av gode fangster og store
sildekast. På mange måter kan vi si at "Brusøyskjær" la
grunnlaget for Ulsund-rederiets videre ekspansjon. Fartøyet var forøvrig
snurper nummer 4 i Norge som fikk montert kraftblokk, i 1963. |
60-tallet var en gullalder i sildeflåten, også for Ulsund-rederiet.
I 1964 kjøpte han snurperen "Strømegg" på 31 meter fra Hitra.
Prisen var 1 million kroner. Den lastet 2000 hl og ble et viktig tilskudd
til rederiet. Året etter kjøpte rederiet enda en snurper - M/S "Ocean
Senior", også den målte 31 meter. Frem til 1970 hadde rederiet tre
store snurpere, da "Brusøyskjær" ble leid ut til brødrene Herlof
og Kåre Bondø. Året etter ble båten solgt. "Strømegg" ble solgt
til Danmark i 1972. Tragiske forlis
og første "Trønderbas"
1966 ble et økonomisk kronår for Ulsund-rederiet.
"Brusøyskjær", "Strømegg" og "Ocean Senior"
brakte på land hele 157.000 hl sild, lodde og makrell til en førstehåndsverdi
på 4,5 millioner kroner! Det var langt mer enn båtene hadde kostet til
sammen.
25. mars 1966 skjedde forøvrig den verste
ulykken i rederiets historie da "Ocean Senior" ble brukket ned
på Lopphavet utenfor Finnmark og sank i løpet av et par minutter. To av
mannskapet på 12 omkom.
Ivan Ulsund gikk umiddelbart i gang med å
bygge en ny båt, "Trønderbas", som ble overlevert 22. februar
1967. Båten var blant de største i landet og hadde en lastekapasitet på
hele 6.000 hl. Besetningen var 14 mann, og prislappen lød på 3 millioner
kroner. Men igjen skulle rederiet bli rammet av ulykke. Kl 08.55 15. januar
1970 sank båten ca. 120 sjømil vest for Hvide Sande på vei inn til Kristiansand
med halv last.
| Som ny "Trønderbas" kjøpte
Ivan Ulsund en 20 år gammel hvalfangstbåt. Etter ombygging ble båten
overlevert i oktober 1971. Den målte 64 meter og lastet 14.000 hl.
Dermed var "Trønderbas" størst i landet. Allerede i februar
1972 kunne rederiet melde om norsk rekord i føringskvantum da "Trønderbas"
landet 12.500 hl lodde på Møre. Vinterloddefisket 1973 kunne avsluttes
med totalkvantum på 102.000 hl som var bestenotering det året. I 1976
hadde forøvrig "Trønderbas" igjen størst loddekvantum i
Norge med 153.000 hl sommerlodde (vinterlodde: 130.000 hl). |
 |
7 magre år
Om 60-tallet var ekspansjonens tiår, var 70-tallet et tiår
for konsolidering. Rederiet satt igjen med "Trønderbas" og hadde
1/3-del i nye "Strømegg", en snurper på 51 meter. Denne båten
ble drevet fra Hirtshals i Danmark av AS Skagerakfisk.
 |
I 1978 var det igjen
tid for å satse. Rederiet solgte seg ut av "Strømegg" og
investerte pengene i snurperen "Varberg" der Ivan, Christian
og Tore Ulsund hadde eiermajoriteten. Båten målte 61 meter og var
en av de første fartøyene med fryseanlegg. Den hadde konsesjon på
11.000 hl og Tore Ulsund var skipper. Begynnelsen av 80-tallet var
en usikker og økonomisk vanskelig tid, og i 1981 ble "Trønderbas"
solgt etter ti års trofast tjeneste. I tre år drev rederiet kun "Varberg",
før man i 1984 bestemte seg for å anskaffe en ny "Trønderbas".
Den tredje "Trønderbas" var opprinnelig hvalbåt bygd i 1941,
og ble i 1972 bygd om til fiskebåt, og da Ivan Ulsund overtok i 1984
hadde den navnet "Furevik Senior".
|
| 1986-87 ble begivenhetsrike år for familien
da Ivan, Bernt Ivar og Bjørnar Ulsund først kjøpte ringnotsnurperen
"Torsver" som målte 46 meter og hadde konsesjon på 7.000
hl. Så kontraherte rederiet i rask rekkefølge to nye fartøyer - en
skjelltråler på 33 meter til 27 millioner kr fra Moen Slip i Kolvereid
og en nykonstruert ringnotsnurper og fabrikkskip til 63 millioner.
Eierselskapet fikk navnet Trønderbas AS. Den skulle erstatte "Trønderbas"
og "Torsver". "Torsver" ble solgt i november 1987
til England og konsesjonen ble overført til "Trønderbas". |
 |
Den fjerde "Trønderbas" ble bygget i 1988 og
var rederiets eie frem til 1999. Den hadde opprinnelig konsesjon på 7.000
hl, men konsesjonen ble raskt utvidet til 10.000 hl. etter kjøp av kvote
fra "Ole Torrissen". Skjelltråleren
"Polar Harvester" ble ingen suksess. Båten ble ombygget til
reketråler, heller ikke det ble noe særlig lukrativt og i 1992 ble båten
solgt til Færøyene. To år tidligere hadde rederiet også solgt "Varberg".
Den fjerde "Trønderbas" ble sjøsatt
i Polen like før jul i 1987 og slept til Brattvåg på Sunnmøre for innredning.
Båten målte 60 meter og ble rederiets nye flaggskip. Siste halvdel av
80-tallet og de første årene på 90-tallet var en tung periode for rederiet
som for ringnotnæringen generelt. Fra 1987 til 1993 hadde rederiet 7 vanskelige
år. Høyt rentenivå og dårlige priser på pelagisk råstoff tok seg dårlig
ut i regnskapene. Det førte til at Rederij Samenwerking BV i Holland kom
inn på eiersiden i M/S "Trønderbas" - et selskap Ulsund rederiet
hadde samarbeidet med i mange år. Men så snudde det, og siden 1994 har
de fleste kurver pekt oppover.
Nye fartøy
 |
Da den nye enhetskvoteringen for ringnot kom i
1997, slo Ulsund-rederiet til med en gang. Sammen med "Selvåg
Senior" kjøpte rederiet M/S "Klaring", og delte konsesjonen
i to. Denne operasjonen, som økte basiskvoten til "Trønderbas"
fra 450 til 650 tonn, kostet 14,5 millioner kroner. Tanken om en
ny båt dukket også opp, og i juli 1999 kom den femte "Trønderbas",
en kombinert tråler og snurper til 115 millioner kroner. Den måler
68,3 meter og laster 1.800 tonn. Eierskapet er fortsatt Trønderbas
AS, der Ulsund-familien har 60 prosent av aksjene, delvis gjennom
Ivan Ulsund AS og delvis direkte. De resterende 40 prosentene er
eid av Rederij Samenwerking
BV.
|
MS "Trønderbas" har et mannskap på ti og fisker
både kolmule og stavsild.
Den siste tilveksten til rederiet er M/S "Trønderkari",
som ble overlevert høsten 2002. Prislappen var 40 millioner kroner.
"Trønderkari" måler 33,95 meter og driver snurrevadfiske
etter torsk og torskeartet fisk, kystnotfiske etter NVG-sild og
sei, og trålfiske etter stavsild. 1. januar 2004 trådte den nye
strukturkvoteordningen for kystflåten i kraft. Denne ordningen tillater
at det kan overføres to ekstra sett med kvoter til et fiskefartøy
fra to andre fiskefartøy. De to andre fiskefartøyene må i dette
tilfellet tas ut av norsk fiske. Rederiet var forberedt på at denne
ordningen kom og hadde kjøpt opp to fiskefartøy som de tok ut av
norsk fiske og fikk overført kvotene til M/S "Trønderkari"
i begynnelsen av 2004. M/S "Trønderkari" har på denne
måten fått styrket sitt driftsgrunnlag i betydelig grad. |
 |
Frem til januar 2003 hadde rederiet også driften av M/S
"Trønderfisk", der familien satt med 45 prosent eierandel. Denne
industritråleren målte 41,2 meter. Etter en totalvurdering ble det besluttet
å selge båten og konsentrere all oppmerksomhet om "Trønderbas"
og "Trønderkari".
Til
toppen |